Alt du trenger å vite om agentproblemer

Alt du trenger å vite om Agentproblemer

Agentproblemer oppstår under alle kontraktsforhold.

Så lenge det finnes avtaler, vil det finnes agentproblemer. Kontraktsforholdene kan være små, som tjenester for andre, eller større avtaler som franchisekontrakter.

Agentproblemer oppstår som følge av opportunisme og de informasjonsasymetriske forholdene som finnes både post- og prekontraktuelt.

 «Opportunisme er en bevistt handling der man utnytter omgivelsene til sin egen fordel. Omgivelsene som tillater opportunisme kalles informasjonsasymetriske forhold.» 

Et eksempel på dette er en tur til mekanikeren. Man legger all tillit hos en mekaniker som vet mer om bil enn deg, men det gir dem muligheten  til  å utnytte (informasjonsasymetri) din uvitenhet til sin egen fordel. Hvis mekanikeren velger å utnytte sin informajonsfordel, opptrer han opportunistisk.

En tur til mekanikeren er et kontraktsforhold på lik linje med en ansettelse.

Agentproblemer oppstår både pre- og postkontraktuelt.

Prekontraktuelle agentproblemer:

Agenproblemer som oppstår prekontraktuelt kaller vi et informasjonsproblem. Dette fordi arbeidstakers/agentens posisjon innehar informasjonsasymmetri og det er lett for arbeidstaker å opptre opportunistisk.

Dette skjer ved at arbeidstaker holder igjen/skryter på seg egenskaper/ferdigheter, som ikke arbeidsgiver har kontroll over.


Postkontraktuelle agentproblemer:

Agenproblemer som oppstår postkontraktuelt kalles for Moralsk hazard, og er et operasjonsproblem. Dette skyldes at agent/arbeidstaker utnytter sin stilling/posisjon til sitt eget beste, på bekostning av arbeidsgiver/prinsipal.

Dette kan være ved å redusere egne kostnader gjennom å kutte franchisebestemte kvalitetssjekker.

Agentproblemer kan håndteres

Opportunismen kan håndteres prekontraktuelt ved hjelp av tre strategier.

 

  1. Utsilingsstrategi

 På individnivå vil ting som CV, referanser eller prøveansettelser hjelpe en prinisipal/arbeidsgiver med å se hvorvidt de er kvalifiserte nok. Det kalles en utsilingsstrategi fordi de med best resultater i prøveansettelsen, med best CV eller med gode referanser, er de som gjenstår etter «silingen» er gjort.

På bedriftsnivå er det viktig å se på bedriftens soliditet. Dette fordi en Prinsipal ikke vet om bedriften ønsker jobben for å motvirke en eventuell konkurs, noe vi så i Veirenoskandalen. Det er også viktig å se på bedriftens tidligere samarbeidspartnere/referanser og hvordan de oppfører seg på sine medieplattformer.

 

  1. Signaleffktstrategi

I teorien skal de som er best kandidater ønske å vise at det er best. Dette gjøres gjennom det som kalles signaleffekter. Det vil si at arbeidstaker investerer i ting som signaliserer kunnskap. Dette gjennom eksempelvis en bacherlorgrad eller annen høyere utdanning. Og andre ting som kurs med verifiseringer.

 

  1. Selv-seleksjon

Til slutt kan en bedrift spesifisere ulike krav de er ute etter i en arbeidstaker. Det vil da utelukke de kandidatene som ikke møter disse kravene. Eksempelvis kan en arbeidsgiver ønske at arbeidstakeren skal være sosial og engasjert. Da vil de som mener de er sosiale og engasjerte søke på den stillingen. Problemet med selvseleksjon er at potensielle gode arbeidstakere selv ikke føler at de treffer kravet og lar være å søke på stillingen.

 

Opportunismen som oppstår postkontraktuelt kan løses på 2 måter

 

  1. Integrering

I teorien rundt Make or Buy, er løsningen på moralsk hazard å integrere arbeidstaker for å skape kontroll/oversikt over situasjonen. Dette vil fungere som oftest, men det er likevel avhengig av hva opportunismen skyldes. Prinsipalen kan velge å utføre kontroller på arbeidstaker for å sikre at jobben blir gjort som den skal. Problemet med dette er at tilliten svekkes seg imellom, samt at det koster mye penger å drive kontroll for prinsipalen.

 

  1. Belønningssystemer

Belønningssytemer kan også bidra til å motvirke moralsk hazard. Dette fordi opportunisme ofte oppstår på grunn av lite motivasjon (unnasluntring). Da vil resultatbasertlønn skape motivasjon hos arbeidstaker og arbeidstaker kan være avhengig av godt resultat. Problemet er typisk for franchisetakere som jobber langs motorveier med «non-repeat-costumers» eller hvor Prinsipalen ikke har kontroll over franchisetaker. Dette skaper en plattform for opportunisme og vi har sett løsninger som plurale franchisesystemer, hvor Franchisegiver eier kjeder selv, spesielt de med «non-repeat-costumers».

Fremtidens løsning på agentproblemer, Blockchain

Blockchain er et verktøy som foreløpig ikke finnes i praksis. Hovedoppgaven til blockchain er å sørge for at hvert ledd, fra «råvare» til «konsum», ikke har blitt utsatt for opportunisme. Dette gjøres gjennom loggføring. Det er umulig å endre på loggen hvis noe først er lagt til, dette gjør det umulig å opptre opportunistisk.

 

Kryptert nettverk

Blockchain er hva vi kaller et kryptert nettverk. Det skal sørge for at alt som blir gjort, ikke kan endres på. Det vil også være en sikkerhetskopi til alle som er med på samme «chain», noe som medfører at tuklingen med sin egen kopi, ikke påvirker andres sikkerhetskopier. Dette sørger for at informasjonsasymmetri ikke lenger finnes, med unntak av at en hel forsyningskjede opptrer opportunistisk sammen.

 

Dokumentasjon

Blockchain fungerer som
dokumentasjon for aktørene som er med og erstatter tillit hvor det ellers skulle vært nødvendig. Dette minsker kanskje tillit hos medaktører i en forsyningskjede, men det skaper enorm tillit hos forbruker og kontroll hos arbeidsgiver.

 

Kostnadbesparende

Blockchain stopper behovet for
kontroll hos bedrifter. De trenger ikke lenger integrere, eller utføre
kontrollsjekker i forsyningskjeden for å sikre at de som er aktører i
forsyningskjeden opptrer opportunistisk. Det stopper også fordyrende mellomledd som Co-brandingmerker, eller konflikter med behov for juridisk hjelp. Blockchain sikrer rett for den rettferdige.

 

Løsningen, Smarte kontrakter

Smarte kontrakter er et kontraktsystem som benytter seg av blockchain teknologi. Dette for å unngå eventuelle konflikter, i tillegg til å erstatte tillit.

Den baserer seg stort sett på if-then prinsippet som betyr at deltakere i kontrakten, sammen utreder hvilke nøkkelhendelser som skal skje, og hva som skal skje etter hver av dem er gjennomført. Et eksempel på dette er en bilhandel. Når Selger har mottatt pengene, så omregistreres bilen automatisk til kjøper. Dette ersatter tillitt og rettkostnader som oppstår på grunn av konflikter.

Dette tror jeg kan være løsningen på agentproblemer i fremtiden.

Hva tenker du om agentproblemer? 

Av Terje Hjelset

Del innlegget!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *